Noen + substantiv: flertall.
NB Av og til kan det se og høres ut som entall, når substantivet i flertall ubestemt f. har samme form som i entall.
Eksempler:
Jeg har ikke noen ting
Vi vil se noen barn
Dere har gjort noen feil
Om preposisjoner generelt:
http://www.riksmalsforbundet.no/Språktjenester/Grammatikk-med-nye-grammatikktermer/Språklige-utfordringer.aspx
Når vi skal fortele, hvor mye/ofte/mange noe finner sted i løpet av gitt tidsperiode, bruker vi preposisjoner: i, per, om.
I og Om - sammen med substantiv i bestemt form.
eks. Hun får lønn to ganger i måneden, i uka, i året, osv. De leverer to ganger o måneden, i uka, i året.
eks. Hun jobber åtte timer om dagen, om uka, om måneden. De leverer to ganger om dagen, om uka, om måneden.
Per - sammen med substantiv i ubestemt form
eks. Hvor mye tjener hun per time, per måned, per år? De leverer to ganger per time, per måned, per år.
Mål nr. 1: Du skal kunne bøye verb i flere tider.
Gjør om disse setningene til rett tid:
Tante får meldingen nå.
Presens perfektum:
Han har gått hjem.
Preteritum:
Vi snublet over dørstokken.
Presens:
Barna har spist godteri.
Preteritum perfektum:
Katten skal drikke opp melka si.
_________________________________________________________
Hun ventet på bussen.
Presens futurum:
Elevene skal synge på skolefesten.
Preteritum futurum:
Bestefar svingte seg i dansen.
Presens futurum perfektum:
Vi skal reise til Marokko i sommer.
Preteritum futurum perfektum:
Mål nr. 2: Du skal vite forskjellen på uregelrette og regelrette verb.
Skriv disse verbene i preteritum og uthev de uregelrette verbene:
å bære
å hente
å være
å stjele
å begynne
å finne
å le
å spandere
Mål nr. 3: Du skal vite hva som er imperativformen til et verb.
Skriv om til imperativ:
a) Leser oppskriften.
b) Finner ord.
c) Lager middag.
I hvor stor grad nådde du mål nr. 1?
________________________________________________________________________________________________
__
__________________________
I hvor stor grad nådde du mål nr. 2?
_
___________________________
I hvor stor grad nådde du mål nr. 3?
Hvilke tider av verbet er brukt i setningene nedenfor?
a) Har du pusset tennene?
b) De skal spille på konserten neste uke.
c) Hun kommer alltid for sent.
d) Dette kommer til å gå galt.
e) Telefonen begynte å ringe straks de kom inn døra.
f) Jeg vil alltid elske deg!
g) Det bare snør hele tida.
a) Marker samtlige verbformer i setningene nedenfor.
b) Hvilke verbformer i setningene er finitte, hvilke er infinitte? Navngi de ulike infinitte formene.
c) Hvilke tider av verbet er brukt i setningene?
a) De skal spille på Ullevål om tre uker.
b) Hun kommer alltid for sent.
c) Hun har lært seg fallskjermhopping.
d) Jeg skulle gjerne ha kommet, men har dessverre ikke tid.
e) Etter at de hadde spist, gikk de i teateret.
f) Har du pusset tennene?
g) Når reiser vi hjem?
h) Vi kommer til å vinne denne håndballkampen.
i) Han skal ha flyttet til Bodø innen oktober.
j) Han sa at han ville lære japansk.
Marker hvilke verb som er sterke, og hvilke som er svake.
a) De spiste og drakk og storkoste seg.
b) Han greide å hoppe fra balkongen.
c) Nora skrev et brev som hun sendte straks.
d) Eli vant en million i tipping og flyttet til Brasil.
e) De sang en folkevise.
Grammatiske forkortelser (uten avsluttende punktum)
a adjektiv — przymiotnik
adj adjektivisk — przymiotnikowy
adv adverb — przysło´wek
art artikkel — rodzajnik
attr attributiv(t) — przydawkowy
aug augmentativ — zgrubienie
best bestemt — okre´slony
bf bestemt form — forma okre´slona
def bestemt form — forma okre´slona
demon demonstrativ(t) — wskazuja˛cy
dim diminutiv — zdrobnienie
f femininum — rodzaj ˙zenski
gen genitiv — dopełniacz
imper imperativ — tryb rozkazujacy
indef ubestemt form — forma nieokre´slona
inf infinitiv — bezokolicznik
interj interjeksjon — wykrzyknik
interr interrogativ(t), spørrende — pytajacy
intr intransitiv(t) — nieprzechodni
ipf imperfektiv(t) — niedokonany
(i)pf biaspektuelt — dwuaspektowy
iter. iterativ(t) — wielokrotny
koll kollektiv(t) — zbiorowy
komp komparativ — stopien wyzszy
konj konjunksjon — spojnik
m maskulinum — rodzaj meski
m/ f (om polske ekvivalenter) maskulinum
el. femininum — (o polskich odpowiednikach) rodzaj meski albo zenski
m a maskulint-levende — mesko zywotny
m p maskulint-personlig— meskoosobowy
n nøytrum — rodzaj nijaki
ndm ubøyelig — nieodmienny
nn noen (i døde eks.) — ‘noen’ (w martwych przykładach)
n(n) noe(n) (i døde eks.) — ‘noe(n)’ (w martwych przykładach)
nom verbalsubstantiv — rzeczownik odsłowny
num tallord — liczebnik
obj objekt — dopełnienie blizsze
obl oblikv form — forma zalezna
pass passiv — bierny
perf perfektum — perfekt
pers personlig — osobowy
pf perfektiv(t) — dokonany
pl pluralis — liczba mnoga
plt plurale tantum — plurale tantum
plpf pluskvamperfektum — czas zaprzeszły
poss possessiv(t) — dzierzawczy
postp etterstilt — nie wystepujacy przed rzeczownikiem
pp perfektum partisipp — imiesłow czasu przeszłego
pred predikativ(t) — orzecznikowy
prep preposisjon — przyimek
prep.uttr preposisjonsuttrykk — wyrazenie przyimkowe
pres presens — czas terazniejszy
pret preteritum — czas przeszły prosty
pron pronomen — zaimek
pt partisipp — imiesło´w
refl refleksiv(t) — zwrotny
rel relativ(t) — wzgl˛edny
s substantiv — rzeczownik
sg singularis — liczba pojedyncza
subj subjekt — podmiot
subst substantivisk — rzeczownikowy
superl superlativ — stopien najwyzszy
tr transitiv(t) — przechodni
ubest ubestemt — nieokreslony
ubf uten bestemt form — bez formy okreslonej
ubøy ubøyelig — nieodmienny
upers upersonlig — bezosobowy
v verb — czasownik
vbs verbalsubstantiv — rzeczownik odsłowny
vr refleksivt verb — czasownik zwrotny
A. Fyl utt med „sette” eller „legge” i riktig form.
1. Kan du ....................koppene på bordet?
2. Har du .....................duken på bordet?
3. Han bad meg ....................blomstene i vasen.
4. Hvor har du ........................glassene?
5. Kan du ...............pengene i pungen?
6. Vil du .....................over henne et teppe så hun ikke fryser?
7. Jeg må ....................bilen i garasjen.
8. Kan du .................potetene på dette fatet?
9. .......... på bordet for meg er du snill.
10. Kan du ikke ...............på den fine plata av Mozart?
11. Først må du selvfølgelig...........den riktige plata på platespilleren.
12. Nå kan du jammen ........vekk bøkene et øyeblikk og høre på meg!
B. Men hvilke av de to verbene vil du bruke i følgende tilfeller?
1. Jeg vil ...............pengene i banken så får jeg renter.
2. Kan du ..................på radioen så vi kan få litt musikk?
3. ..........over kaffen er du snill!
4. Nå må du gå og ..............deg, klokka er 24.00!
5. Her er en stol ledig, så vær så god ..........deg!
6. Kan du ............et frimerke på dette brevet?
7. Hva skal jeg ...........utenpå konvolutten?
8. Hun er så tykk, hun har sikkert ..........på seg ti kilo.
9. Nå har de ...........på prisene igjen.
10. Nå har de ...........opp prisene igjen.
11. Jeg må .............opp disse buksene, for de er for lange.
12. De må ..........opp en liste over det utstyret de trenger å ta med på turen.
Riktig valg av verb tro, synes, tenke
Bruk disse verbene i følgende setninger.
1. Hva .......... du på? Du sier ingenting.
2. Jeg ................på familien min.
3. Norge er et pen land, .........jeg.
4. ...........du det blir pent vær i morgen?
5. ............du denne oppgaven er vanskelig? Ja, litt.
6. .............du han kommer snart? Jeg vet ikke.
7. Hvor bor han? I Oslo, ..............jeg.
8. Når skal vi være der? Klokka åtte, .........jeg.
9. Hun sitter og ..............på sin mor.
10. .............du det er dyrt å bo her?
11. Jeg ...........å reise til Italia i ferien.
12. Det bildet er veldig fint. ...............du det? Ja, det ..........jeg.
13. Hvordan .................du eksamen blir om to uker? Jeg ...........den blir litt vanskelig.
14. Før jeg kom hit, ...............jeg det var dyrere her enn det virkelig er.
15. Når jeg blir gammel, har jeg ..................... å skrive en bok.
16. Hva heter han? Knut, ..................jeg.
17. ..............du at jeg skal ta på meg genser eller bluse? Genser, .............jeg.
Fyll ut med riktig form av følgende verbene:
nedlegge, legge ned
De måtte ............. driften.
Fabrikken er .............................
Alle de ...................... fabrikkene er til salgs.
Han ............................... plommer og epler hver høst.
avbryte, bryte av
Han måtte ................. studiene.
De ............ brøt av ...... samtalen etter tre minutter.
Samtalen ble ....... avbrutt ........... etter tre minutter.
Ikke ........ avbryt .......... meg når jeg snakker, er du snill!
De ...... bryter av ............ grener på trære.
De ...... avbrutte ............. grenene liger på bakken.
si opp
Han ble ....... sagt opp .......... på jobben.
Han ........ sa opp ............. av egen fri vilje for han ville finne seg en ny jobb.
Alle de ......... oppsagte ............ må få nye tilbud.
Du kommer til å bli .......... oppsagt ............... hvis du krever mer.
reise bort
De ........ reiser bort ........... i helgen vanligvis.
De er ........ bortreist ......... for tiden.
Jeg har tenkt å ....... reise bort ......... i juleferien.
Hun har ........ reist bort ............. for to dager.
innlegge, legge inn
Han skulle ............ lege inn ............ et godt ord for meg.
Hvert år blir mange ....... innlagt .......... på sykehuset før jul.
De ........ innlagte .......... får godt stell.
Hun måtte ......... legge inn ........... buksene sine for hun var blitt så tynn.
utskrive, skrive ut
Arket er allerede .......... utskrevet ..............
Presidenten vil ........... utskrive .......... nye valg.
Legen ........... utskrev .......... en resept til meg i går.
Jeg skal ......... skrive ut ............ en skjekk til deg.
Mange pasienter ble .......... utskrevet .......... fra sykehuset.
De ......... utskrevne ......... pasientene fikk reise hjem.
Den ............. utskrevne ............. pasienten måtte fortsatt ta det med ro.
utsette, sette ut
Møtet ble ....... utsatt ........... til neste uke.
Det ........ utsatte ......... møtet skapte mange problemer.
Noen mennesker er mer ........ utsatt .......... for sykdommer enn andre.
Vi skal ......... sette ut ........ fiskegarn i kveld.
Det ble ....... satt ut ... mange rykter.
Lag substantiv av verb + partikkel. Finn partisipp.
Lag substantiv av verbet til venstre. Sett inn substantivet bak ordene ”Etter/før”. Skriv deretter setningen om og bruk perfektum partisipp av verbet til venstre.
Eksempel:
(bygge ut) Etter utbygginga ble området straks tatt i bruk.
Etter at/da de hadde bygd ut området, ble det straks tatt i bruk.
1.( legge ned) Etter ....................av fabrikken ble flere hundre personer uten arbeid.
Etter at de hadde .................fabrikken ble flere hundre personer uten arbeid.
2. (legge inn) Etter ...................på sykehuset har hun stadig blitt bedre.
Etter at hun ble ..................på sykehuset, har hun stadig blitt bedre.
3. (bygge om) Etter ..................var det nesten ikke mulig å kjenne igjen huset.
Etter at de hadde ...................huset, var det nesten ikke mulig å kjenne igjen huset.
4. (gi ut) Etter ...........av boka ble det stor diskusjon.
Etter at forlaget hadde .................boka, ble det stor diskusjon.
5.( ta (i)mot) Etter .................på flyplassen, ble presidenten kjørt rett til hotellet.
Etter at de hadde .......................presidenten, ble han kjørt rett til hotellet.
6. (legge om) Etter .................av veien ble trafikkforholdene mye bedre.
Trafikkforholdene var verre før veien ble ...................
7. (rakke ned) Før valget var det mye .......................av enkelte politikere.
Mange ................på politikerne før valget.
http://online.fuoslo.no/nivaatester/?do ... :13:05.txt
thataki