Modaladverb.docx

Modaladverb – kvalifiserer og tar forbehold om i hvilken grad "setningsresten" utrykker et autentisk saksforhold eller ikke. Vi har tre ulike slags modaladverb:

·         nektingsadverb

·         "rene" modaladverb

·         andre modaladverb

Nektingsadverb

Ikke – kategorisk, ukvalifisert negasjon. (Det kommer ikke til å regne – Påstanden "Det kommer til å regne" er gal.)

Knapt og neppe – betyr "sannsynligvis ikke"(Det kommer neppe til å regne – Påstanden "Det kommer til å regne" er usannsynlig.)

Aldri – nektelsen gjelder "for all tid", altså om man vil "alltid ikke" (Tor har aldri vært i Spania før)

Rene modaladverb

Trolig, sannsynligvis, kanskje, muligens, neppe, knapt.

Andre modaladverb

Nok – brukes på samme måte som sikkert, men kan også være noe som talerens uttaler med en viss beklagelse (Det kommer nok til å regne – Desverre, det kommer sannsynligvis til å regne.)

Det er ikke det samme som måtesadverbet nok og kvantoren nok.

Sikkert – når vi bruker sikkert, blir setningen MINDRE sikker enn når setningen står uten. Det brukes når vi er berolige eller oppmuntre noen som er bekymret. Når det brukes som adjektiv, betyr det derimot 100% sannsynlig. Det kan også være måtesadverbial og betyr da "på en sikker måte". (Betty sikkert kjørt hjem – Ikke vær redd, Bett har sannsynligvis kjørt hjem. Betty har kjørt sikkert hjem – Betty har kjørt hjem på en sikker måte.)

Vel – det vi sier er noe vi tror, og ikke har noe bevis for. Spesielt bruker vi vel når vi blir spurt, og i så måte er vel også et responsadverb (Hvorfor lar Carlo Betty bruke bilen hans så ofte? Han er vel forelsket i henne!) Vi kan spørre med vel når vi er usikre og ønsker at tilhører skal forvisse og berolige oss med et positivt svar. (Du kommer vel til selskapet i kveld? Ja da! De var bra!)

Visst – vi bruker visst for å vise at det vi sier er noe vi har hørt eller lest slik at vi ikke selv kan garantere at det er sant. Visst markerer altså at det foreligger en annenhånds kilde for det som hevdes, men taleren er ikke i stand til å identifisere den eller gå god for dens pålitelighet og tar derfor et visst forbehold. (Skal det være kommunevalg i høst? Det skal visst det, jeg er ikke helt sikkert. Krig og Fred skal visst være en veldig god bok – jeg har selv ikke lest den.)

Modalverb og modalfraser

Et modalverb er et verb som tar naken infinitivsfrase som komplementærledd, og dessuten har minst en betydning som ikke tildeler subjektet noen semantisk rolle, dvs. at minst en av dens tolkninger er "epistemisk". En modalverbfrase har et modalverb etter denne definisjon som kjerne.

De mest grunnleggende semantisk modalkategorier er som kjent "nødvendighet" og "mulighet". Det vil si om det saksforhandlet som uttrykkes av setningsresten er mulig eller nødvendig.

Modalverbenes epistemiske og deontiske lesning

Modalverb har enten bare en (til komplementærleddet) semantisk rolle eller to (en til komplementærleddet og en til subjekt). Når et modalverb tildeler en rolle, vil det ha en litt annen betydning enn den betydning det har når det tildeler to roller. Det innholdet et modalverb har når det tildeler bare en rolle kalles epistemisk, mens når det tildeler to, sies de å ha et deontisk innhold.

Vi kan illustrere forskjell melom dem ved setningene "Betty kan falle" (epistemisk) og "Betty kan svømme" (deontisk). Først uttrykker blott og bar mulighet, det betyr "det forhold at Betty faller er det mulig vil inntreffe". Den andre setningen betyr "Betty har den kompetanse som gkør det mulig at hun svømmer", od så kunne har to roller – "kompetanserolle" og "mulighetsrolle".

Kunne kan også ha som deontisk lesning "å ha tillatelse til" (Tor kan røyke hvis han har lyst.)